Strømforbruket varierer fra år til år, noe som ikke minst skyldes at enkelte år er kaldere enn andre. Vi bruker nemlig desidert mest strøm til oppvarming av boligen vår.
Men hvordan fordeler egentlig strømforbruket vårt seg, hvis vi ser på gjennomsnittstallene? Dette er tommelfingerregelen:
60 prosent går til oppvarming
15-20 prosent til varmtvann
15 prosent til andre elektriske apparater
10 prosent til belysning
Vær oppmerksom på at dette er gjennomsnittstall. Bor du i en moderne leilighet, omgitt av andre leiligheter, bruker du sannsynligvis en langt mindre andel på oppvarming av boligen. Bor du i en stor enebolig i et vinterkaldt område, og bare varmer opp med elektrisitet, vil regnestykket se helt annerledes ut.
Hvor mye strøm bruker du i din bolig?
I Elvia-appen og på Min side får du full oversikt over forbruket. Du kan se forbruket time for time og i tillegg se estimert totalregning inneværende måned hvor nettleie, spotpris og strømstøtten er spesifisert. Du kan også gi tilgang til andre slik at alle i boligen kan følge med på forbruket.
Du kan blant annet se nettleien, strømstøtte, spotpris og estimert totalkostnad i appen.
Reduser strømforbruk til oppvarming
Det aller viktigste tiltaket for å redusere strømforbruket, og dermed også nettleie og statlige avgifter, er å redusere innetemperaturen. Bare én grad lavere innetemperatur betyr 5 % mindre energiforbruk til oppvarming. Husk at 19-22 °C er mer enn varmt nok. Gode tøfler og en ullgenser kan redusere behovet for ytterligere varme .
I tillegg er det smart å senke varmen i rom som ikke er i bruk. Bor du i et eldre hus, sjekk listene rundt dører og vinduer med et stearinlys. Blafrer lyset, bør du montere tettelister.
Skal du lufte, setter du vindu eller dør på vidt gap en kort stund. Ikke ha dem på gløtt lenge.
Boligen kan gjerne deles opp i temperatursoner, der gangen kan ha 17-18 grader, soverom 15-18 grader, mens bad og stue bør ha 20 grader eller mer, avhengig av hva du foretrekker.
Tidsstyring av varme er også fornuftig. Still inn termostater slik at du kun varmer opp når du trenger det. Dette kan spare 20-25 % av forbruket til varme hvis det gjennomføres konsekvent.
Vi sløser mye med varmtvannet
Visste du at du kan spare 1000 kroner i året på å installere sparedusj, hvis du dusjer i 10 minutter hver dag? Men selv de som ikke har sparedusj, kan bruke varmtvann mer fornuftig enn de gjør i dag:
Du kan dusje i litt mindre varmt vann enn du pleier.
Du kan dusje litt kortere. Du blir fort ren i dusjen.
Du kan unngå at varmt eller temperert vann renner når du pusser tenner eller rydder etter middagen. Det er ikke nødvendig å spyle tallerkener i varmt vann før du setter dem inn i oppvaskmaskinen. Du kan skylle i kaldt vann.
Unngå å vaske for hånd, og fyll heller opp oppvaskmaskinen.
Sjekk innstillingene på varmtvannsberederen
Et tips er også å sjekke innstillingene på varmtvannsberederen. Kanskje den varmer opp vannet mer enn nødvendig? Du må ha minimum 60 grader for å drepe legionella-bakterier, og Folkehelseinstituttet anbefaler 70 grader – men særlig mye varmere trenger det ikke være.
Andre sparemuligheter
Selv om oppvarming og varmtvann står for størsteparten av strømforbruket, ligger det et sparepotensial i å endre andre vaner. Over tid vil disse eksemplene hjelpe deg å spare penger:
Fyll opp vaskemaskin, oppvaskmaskin og tørketrommel før du setter dem på.
Vask klær på lavere temperatur hvis mulig, og sentrifugér på høyeste hastighet.
Skru av kokeplate og ovn litt før maten er ferdig. Ettervarmen fullfører jobben for deg.
Bytt ut gamle glødelamper med sparepærer. Skru av lyset når du forlater et rom.
Skru helt av apparater når de ikke er i bruk, de trekker strøm i standby-modus.
Tin opp fryst mat i kjøleskapet, og avkjøl varm mat før du setter i kjøleskap/fryser.
Tall fra SSB viser at norske husholdninger bruker mindre strøm i dag enn vi gjorde på 1990-tallet. Mens en gjennomsnittlig norsk husholdning med en enebolig på 120 kvadratmeter brukte 18.000 kWh på midten av 90-tallet, falt forbruket til 16.000 kWh i 2016. Enøk-tiltak og strengere krav til energieffektivitet i nybygg er blant årsakene til nedgangen.
Men selv om hver og en av oss bruker mindre, er vi blitt flere mennesker i dette landet. Stadig flere apparater og kjøretøy skal også lades, uansett om det er biler, busser eller sykler vi snakker om. Samlet vil altså forbruket stige.
Vi kjenner alle vår egen situasjon best. Hvis man vil spare strøm og spare kloden, vil det likevel for de aller fleste av oss handle om å gjøre noe med to ting: Oppvarming og bruk av varmtvann. Da reduserer du samtidig behovet for å bygge ut strømnettet i norsk natur, og du bidrar til mindre import av strøm fra kull, gass eller atomkraft.
Lurer du på hva gjennomsnittet er for din boligtype og din størrelse på boligen? På Strøm.no/strømpriser kan du under «Usikker på ditt forbruk?» legge inn type bolig og antall kvadratmeter for å finne gjennomsnittet.
Elvia ønsker deg lykke til med strømsparingen. Det er godt både for kloden og for deg.
